Barn under skolepliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp, jf. barnehageloven § 31. Her er utdrag fra Lov om barnehager (barnehageloven) Kapittel VII. Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m.:

§ 31. Rett til spesialpedagogisk hjelp

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage.

Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter.

Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning.

Kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen.

Fylkeskommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp etter denne loven for barn i barneverninstitusjon og barn som er pasient i helseinstitusjon eid av regionalt helseforetak, eller i privat helseinstitusjon med avtale med regionalt helseforetak.

Departementet kan gi forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp, hvem som skal regnes som bosatt i kommunen, refusjon av andre kommuners eller fylkeskommuners utgifter til spesialpedagogisk hjelp, fylkeskommunens ansvar for rett til spesialpedagogisk hjelp for barn i barneverninstitusjon og fylkeskommunens ansvar for rett til spesialpedagogisk hjelp for barn som er pasienter i helseinstitusjon eid av regionalt helseforetak, eller i privat helseinstitusjon med avtale med regionalt helseforetak.

§ 32. Samarbeid med barnets foreldre

Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak.

Tilbudet om spesialpedagogisk hjelp skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn.

Det skal én gang i året utarbeides en skriftlig oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen barnet har mottatt og en vurdering av barnets utvikling. Foreldrene og kommunen skal få denne oversikten og vurderingen.

§ 33. Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans i saker om spesialpedagogisk hjelp. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige vurderinger.

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov.

Departementet kan gi forskrift om andre oppgaver for den pedagogisk-psykologiske tjenesten.

§ 34. Sakkyndig vurdering

Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av om barnet har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp.

I den sakkyndige vurderingen skal det utredes og tas standpunkt til blant annet:

• om det foreligger sen utvikling og lærevansker hos barnet
• realistiske mål for barnets utvikling og læring
• om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet
• hvilken type hjelp og organisering som vil bidra til barnets utvikling og læring
• hvilket omfang av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig, og hvilken kompetanse den som gir hjelpen bør ha

Departementet kan gi forskrift om innholdet i den sakkyndige vurderingen.

§ 35. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp

Kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Dersom vedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal dette begrunnes i vedtaket.

Vedtaket skal inneholde:

• hva hjelpen går ut på
• hvor lenge hjelpen skal vare
• hvilket timeomfang hjelpen skal ha
• hvordan hjelpen skal organiseres
• hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha
• tilbud om foreldrerådgivning

Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om spesialpedagogisk hjelp gjelde frem til det er fattet nytt vedtak i saken.

§ 36. Rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp

Dersom gratis skyss er nødvendig for at barnet skal kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss.

Barnet har rett til nødvendig reisefølge og tilsyn. Kommunen skal innlosjere barnet når daglig skyss ikke er forsvarlig.

Kommunen skal fatte vedtak om og oppfylle retten til skyss, nødvendig reisefølge, tilsyn og innlosjering.

§ 37. Barn med nedsatt funksjonsevne

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og barnehagens ressurser.

Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.

§ 38. Rett til tegnspråkopplæring

Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage.

Kommunen skal oppfylle retten til tegnspråkopplæring for barn bosatt i kommunen. Før kommunen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering av den pedagogisk- psykologiske tjenesten.

Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om tegnspråkopplæring, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak.

Tilbudet om tegnspråkopplæring skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn.

Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om tegnspråkopplæring gjelde frem til det er fattet nytt vedtak i saken.

Retten til skyss, tilsyn, reisefølge og innlosjering etter § 36 gjelder tilsvarende for barn med rett til tegnspråkopplæring.

Departementet kan gi forskrift om tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder.

§ 39. Barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i barnehagen.

Spesialpedagogisk hjelp etter § 31 inkluderer nødvendig opplæring i bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon.

Ressursteam

De som skal delta i ressursteam er: barnehagens ledelse og PPT. Ved drøfting av enkeltbarn møter pedagogisk leder og eventuelt andre. Barnehager kan velge å ha felles ressursteam.

Barnehage har ansvar for å skrive og sende referat til PPT fra ressursteam. Saker som omhandler enkeltbarn, skal anonymiseres.

Utvidet ressursteam

Rådgivning/konsultasjon ved behov, ikke fast. Møtet utvides/innskrenkes til kun relevante tjenester/funksjon. Saker kan meldes til utvidet ressursteam uten at saken har vært oppe i ordinært ressursteam. Krever samtykke for individsaker.

Deltakere: PPT, barnehage, helsesykepleier, Familieteamet, kommunepsykolog, logoped, fysioterapeut og barneverntjeneste.

Samarbeidsmøte

Koordineringsmøter for å planlegge tiltak/plan/delegere ansvar/evaluere.

Deltakere: Foresatte/barn, barnehage og kun en enkelttjeneste.

Ansvarsgruppemøte

Koordineringsmøter for å planlegge tiltak/plan/delegere ansvar/evaluere. Alle typer saker som krever samarbeid med andre tjenester. Styrer har i utgangspunktet koordineringsansvar for alle møter, og leder ansvarsgruppen dersom annet ikke er avtalt.

Deltakere: Foresatte/barn og flere involverte tjenester.

Tverrfaglig oppfølgningsteam

Koordineringsmøter for å planlegge tiltak/plan/delegere ansvar/evaluere. Oppnevnes etter helselovgivning, men koordinerer samtlige tjenester.

Deltakere: Foresatte/barn og involverte tjenester. Koordinerende enhet.

Generelt om ressursteamenes oppgaver og organisering

Barnehager skal ha ressursteam. Styrer er ansvarlig for at barnehagen har et ressursteam. Ressursteamet skal i utgangspunktet bestå både av barnehagens ledelse, pedagogisk personell og representant fra PPT. Ressursteamet samarbeider med barnehagens øvrige personale etter behov og med andre samarbeidspartnere etter nærmere vurdering.

Tema for ressursteamene skal være systemsaker, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. I tillegg skal problemstillinger vedrørende barn som ikke er henvist PPT kunne drøftes anonymt i ressursteamet. Barn som allerede er henvist, kan også drøftes i ressursteamet.

Ressursteamet skal være rådgivende instans for styrer. PPT skal hjelpe barnehager med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at de tilrettelegger best mulig for barn med særskilte behov. PPT og barnehager skal samarbeide for å utvikle en god kvalitet i dette arbeidet. Det er utarbeidet en felles standard for ressursteam i Senja og Sørreisa kommune.

Tema for ressursteam – barnehage

Det kan være inntil fire ressursteam i løpet av barnehageåret. Ved behov kan det avtales flere ressursteam. Før henvisning til PPT skal saken/problemstillingen i hovedsak ha vært drøftet i ressursteamet. Til barnets beste anbefales det at henvisningen, inkludert pedagogisk rapport, sendes snarest mulig etter ressursteam. Arbeidet i ressursteamet skal dokumenteres gjennom møteinnkallinger og møtereferater.

I ressursteamet kan tiltak som omhandler behov for tilrettelagt barnehagetilbud for barn med nedsatt funksjonsevne jf. § 37 i Barnehageloven, også drøftes. Lenke til melding om behov om tilrettelagt barnehagetilbud finnes på kommunenes nettsider.

Kategorisering av barnegrupper i barnehagen

Vi deler barnegruppa inn i tre hovedkategorier; «Alle», «Noen» og «Få». I figuren under illustrerer vi hvordan barna er delt inn i de tre ulike kategoriene:

Pyramide som viser fordeling blant gruppene: Få, Noen, Alle.

I nederste del av figuren finner vi den største andelen av barna, betegnet som Alle. Her vises det til de barna som har godt utbytte av det ordinære pedagogiske tilbudet i barnehagen.

I den midterste delen finner vi en gruppe barn som omtales som Noen. Her vises det til noen av barna som trenger litt ekstra oppfølging for å tilegne seg aldersadekvate ferdigheter innenfor alle utviklingsområder, men som ikke har spesialpedagogisk hjelp. Her kan også barn med vedtak etter § 37 i Barnehageloven befinne seg (barn med nedsatt funksjonsevne).

I den øverste delen finner vi en liten gruppe barn, som vi har kategorisert som Få. Her vises det til barna som har vedtak og får spesialpedagogiske hjelp etter § 31.

Henvisning til PPT (fase 2 og 3)

Henvisning til PPT Senja skal i hovedsak gå gjennom barnehagen. Dersom barnet ikke går i barnehage, kan andre være henviser. Henvisningen kan innbefatte ett eller flere av følgende områder:

• Utredning av behov for spesialpedagogiske hjelp
• Veiledning/konsultasjon til pedagogisk personale/systemsak
• Annet (spesifiser)

Når PPT mottar henvisning starter et utredningsarbeid i forhold til barnets behov. Konklusjon av utredningsarbeidet munner vanligvis ut i ei sakkyndig vurdering. Sakkyndig vurdering skal ta stilling til behovet for spesialpedagogisk hjelp etter § 31 i barnehageloven. Den sakkyndige vurderingen gjelder så lenge behovet er uendret. Den sakkyndige vurderingen bør ikke være eldre enn 3 år.

Barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp, har krav på at det fattes enkeltvedtak. Enkeltvedtak fattes av styrer/barnehagefaglig rådgiver/forvaltning i den enkelte kommune. Før det fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal foresatte gi skriftlig samtykke til at dette blir gjort i henhold til barnehageloven § 32.

Brukerne/foresatte skal være orientert om saksgangen og har uttalerett. En IUP utarbeides for alle som mottar spesialpedagogisk hjelp.

Vedtak om spesialpedagogisk hjelp (fase 4)

For at det skal fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp i henhold til barnehageloven, må det foreligge en sakkyndig vurdering. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp fattes når PPT har vurdert at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp.

Det skal fattes vedtak om at barnet ikke har rett til spesialpedagogisk hjelp når PPT gjennom sakkyndig vurdering har vurdert at det ikke er behov for slikt tiltak.

Styrer/barnehagefaglig rådgiver/skal ikke fatte vedtak når;

• Det ikke foreligger en sakkyndig vurdering.
• Foresatte ikke har gitt samtykke til å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp jf. § 32.

Individuell utviklingsplan (IUP) (fase 5)

Alle barn som får spesialpedagogisk hjelp skal ha en individuell utviklingsplan. I Senja kommune er det vedtatt å bruke IUP for førskolebarn.

Utforming av IUP

For barn som skal ha IUP skal denne foreligge så snart som mulig, og senest 4 uker, etter at vedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp foreligger. Ferietid kommer i tillegg. Foreldre/foresattes stemme skal høres i utarbeidelse av IUP. Ressursteam, PPT og spesialpedagog kan gi veiledning i forhold til IUP-arbeidet.

Mål og innhold i IUP skal omhandle:

·         IUP skal beskrive mål, omfang og organisering av tiltaket.

·         områder der spesialpedagogisk hjelp er nødvendig (jf. sakkyndig vurdering fra PPT).

Omfanget skal beskrives i form av antall pedagog- og/eller assistenttimer i årstimer. Der enkeltvedtaket omfatter assistent, skal også dette innarbeides i IUP.

Organisering skal beskrives i form av tiltak for eksempel 1:1, i ei lita gruppe eller i full gruppe.

Utviklingsmålene må være så konkrete, tydelige og målbare at resultatene kan evalueres i årsrapporten.

En utvidet IUP, spesielt tilpasset barn med omfattende og sammensatte lærevansker

Kommunene har vedtatt den spesialpedagogiske håndboka med tilhørende IUP skjema. For de multifunksjonshemmede barna kan en mer utvidet IUP vurderes som planverktøy. Forslag til mal finnes på Statped sine nettsider.

Årsrapport for barnehage - vurdering av den spesialpedagogiske hjelpen

Barnehagen skal utarbeide skriftlig rapport hvert år med vurdering av den spesialpedagogiske hjelpen som barnet har fått.

I rapporten skal det gjøres vurderinger i forhold til målene i den individuelle utviklingsplanen og i forhold til sakkyndig vurdering. Metoder og organisering skal også vurderes.

Dersom vurderingen viser at behovet for spesialpedagogisk hjelp er endret, må IUP revideres. Ved større endringer må nytt vedtak vurderes. Dersom behovet for spesialpedagogisk hjelp ikke lenger er til stede, kan PPT skrive en ny sakkyndig vurdering som dokumenterer dette eller det kan fremgå av møtereferat.

Samarbeid med foresatte og barn

Arbeidet med IUP skal gjøres i samarbeid med foresatte, og det skal legges stor vekt på deres syn. Foresatte kan være delaktige på følgende områder; når det er bekymring for utvikling, henvisning PPT, utredning/samtale med PPT, gi samtykke til at vedtak blir fattet, utarbeiding av IUP og samarbeid gjennom barnehageåret.

Gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp

Barnehagens ledelse plikter å se til at det avsettes nødvendige pedagogiske ressurser for å gjennomføre den spesialpedagogiske hjelpen i tråd med enkeltvedtaket.

Klagesaker

Det er av avgjørende betydning at all nødvendig dokumentasjon følger klagesaken, jf. punktene nedenfor, i tillegg til vedtaket og klagen.

Rett til å klage på vedtak følger av forvaltningsloven § 28. Det er foresatte eller en annen med rettslig klageinteresse som har rett til å klage på et enkeltvedtak.

Særlige regler om klageinstans finnes i barnehagelovens § 12.

Statsforvalteren er klageinstans for vedtak fattet av kommunen etter §§ 14 og 15, § 19 første ledd, §§ 24 til 26, §§ 35 til 38, § 53 og der det følger av forskrift gitt i medhold av denne loven. Det følger av forvaltningsloven § 29 at klagefristen er 3 uker. Når det klages på et enkeltvedtak, har barnehagefaglig rådgiver/virksomhetsleder alltid adgang til å oppheve eller omgjøre sitt opprinnelige vedtak til gunst for klager.

Før saken sendes Statsforvalteren i Troms og Finnmark må styrer påse at all nødvendig dokumentasjon er vedlagt:

• vedtak om spesialpedagogisk hjelp.
• sakkyndig vurdering
• IUP
• årsrapport
• annet

Overgang fra barnehage til grunnskole for barn med rett til individuelt tilrettelagt opplæring

Barnehagen ved styrer innkaller til møte med rektor ved den skolen som barnet skal begynne på. Det er vanlig at følgende innkalles: Foreldre til barnet, PPT, skole, skolekontor/forvaltning, styrer, pedagogisk leder ved barnehagen/ansvarlig for det spesialpedagogiske tiltaket og eventuelt andre (f.eks. logoped, fysioterapeut, helsesykepleier). Dersom foreldrene gir sin skriftlige tillatelse til dette, skal barnehagen videresende dokumenter til skolen som er nødvendige i det videre arbeidet med barnet. Slik dokumentasjon kan være resultat av tester som er utført, IUP til barnet, og sakkyndig vurdering fra PPT. Skolen har et medansvar for å bli kjent med barnet før skolestart. Det vises her til skjema for overganger barnehage-skole. Viser for øvrig til eget hefte om Overgang barnehage-skole som er utarbeidet og gjeldende for Senja kommune.

Overgang for barn som ikke går i barnehage.

For barn som ikke har barnehageplass, og som vurderes til å ha rett til individuelt tilrettelagt opplæring ved skolestart, vil PPT skrive en sakkyndig vurdering som er gjeldende fra skolestart.

(barn som har IUP)

* For barn som skal ha ny sakkyndig vurdering er fristen til å levere årsrapport senest 15. mai, for øvrige barn senest 30.mai.