I Senja kommune ønsker vi nå å sette søkelys på noen av disse artene. I første omgang ønsker vi hjelp til å registrere steder med følgende arter: Kjempespringfrø, Tromsøpalme og Lupiner. 

Andre fremmede arter er også interessante, for eksempel: Strandsvineblom, Rynkeroser, Parkslirekne, Rognspirea, og Venusvogn (Storhjelm). Du finner flere aktuelle arter på fremmeartslista.

Når barn har smakt på norske Hagelupiner, er dette vanligvis ufarlig. Hele planten inneholder små mengder giftstoff, men det er forholdsvis mer gift i frøene enn i øvrige plantedeler.

Hva er fremmede arter?

Fremmede arter er plantearter som opprinnelig ikke hører hjemme i landet eller regionen, har stor sprednings- og vekstevne og er til skade for naturen. 

De kan spres gjennom utsetting, dumping av hageavfall, forflytning av jordmasser, rømming eller frøspredning fra områder der de allerede har etablert seg.

Slik registrerer du

Vi ønsker å få registrert så mange steder som mulig av fremmedarter, slik gjør du:

Når du finner et sted med fremmedarter, rapporterer du den inn på https://www.artsobservasjoner.no/ eller sender inn informasjon til oss på epost: post@senja.kommune.no og merk med referansenummer 2022/4353.

Om du melder inn til oss på e-post, må du må legge ved et bilde av stedet, hvilken art det gjelder og god informasjon om hvor stedet er (gjerne kart, eller adresse).  Husk ditt eget navn og adresse.

For å bruke artsobservasjoner må du må være registrert og innlogget, for å kunne legge inn en observasjon.  

Er du usikker på arten, bruk Artsdatabanken. Her kan du identifisere en art ved hjelp av bilde.  Du kan også gå direkte videre for å legge inn i artsobservasjoner.no.

Se film om artsorakel-appen

Premiering: Vi har fått noen flotte bærenett i økologisk bomull fra Sabima, som vi gir til de 20 første som registrerer en ny lokalitet med fremmede arter. 

Om du ønsker å starte bekjempelsen av disse artene allerede nå i sommer, er det mye du kan gjøre selv:

• Tenk over hva du gjør med hageavfallet ditt, ikke kast hageavfall i naturen
• Ikke gi bort mulige uønskede fremmedarter til andre
• Bidra med å bekjempe bestander i nærmiljøet gjennom å fjerne frø eller luke bort planter

Kjempespringfrø

Kjempespringfrø blir 70-200 cm høy, saftfull og sprø stengel med mørkegrønne blader. Blomstene er røde til rosa, og kan bli hvite. Planten har et svært grunt rotsystem, er ettårig og spres kun med frø. 

Den modne, grønne frøkapselen åpner seg eksplosivt ved berøring og kan kaste frø opp til 4-6 m. Den sprer seg lett videre med vann og flytting av vannmasser.

Kjempespringfrø (se foto over) er innført som prydplante fra Himalaya og har spredd seg fra hager til naturen. Den er vanlig å finne i fuktig skog og våt eng, på flommark, vannkanter, brakkmark og grøfter og i vegkanter.

Bekjempelse: Siden planten er ettårig og kun spres med frø, kan du kappe eller luke bort planten før den kommer i blomst og setter frø.  Det bør gjentas flere ganger i perioden juli-august slik at du får tatt nye planter som kommer opp.  Om du gjør det to-tre år på rad kan man lykkes med å bekjempe arten.

Har planten begynt å sette blomst, kan den utvikle frø.  I de tilfellene bør du samle opp restene og brenne de.  Ellers kan du la restene ligge, men pass på at rot og bladdeler ikke kommer i kontakt med vann.

Se video om bekjempelse av kjempespringfrø - Sabima.

Hagelupin og Sandlupin/Alaskalupin

Hagelupin og Sandlupin har tidligere vært spredd, for å stabilisere områder med lite jordsmonn. Sortene er også brukt i hager som prydplante. 

Selv om arten ikke såes direkte lenger, kan vi anta at frø spres i stor grad til nye vokseplasser, gjennom menneskelige aktivitet som hageutkast og flytting av jordmasser. Sandlupin er særlig hardfør og sprer seg spesielt lett.

Bekjempelse: Planten kan kappes eller lukes bort før den setter frø, gjerne så tidlig som mulig.  Gjenta etter 1-1,5 måned slik at du får tatt nye planter som kommer opp. 

Det anbefales å gjøre dette to ganger per sesong i 3-5 år, for bekjempelse av arten.  Hagelupin har en langvarig frøbank, så du bør følge opp i ytterligere flere år.

Har planten begynt å sette blomst, kan den utvikle frø.  I de tilfellene bør du samle opp restene og brenne de.  Eller kan du la restene ligge, men pass på at rot og bladdeler ikke kommer i kontakt med vann.

Se video om bekjempelse av Lupiner - Sabima

Tromsøpalme og Kjempebjørnekjeks

Tromsøpalmen er nok kjent for de fleste, mens Kjempebjørnekjeks er en nyere trussel og er foreløpig ikke så vanlig hos oss. 

De må ikke forveksles med arter som Kystbjørnekjeks, Kvann eller Sløke som vokser naturlig her.  Begge arter er to- til flerårige og kan bli over to meter høy. 
Felles for Tromsøpalme (foto over) og Kjempebjørnekjeks (foto under) er at de kan danne store bestander, endrer voksestedenes struktur, fortrenger hjemlige arter og er til hinder for ulike typer arealbruk. 

Begge artene har også plantesaft, som kan gi hudreaksjoner når huden utsettes for sollys (fototoksisk).

Bekjempelse: Det mest effektive er å fjerne planten før den frøsetter seg (mai – juni), ved å kutte roten ca. 10-15 cm under jordoverflata med en skarp spade.   

Avkuttede plantedeler legges på egnede steder hvor de kan tørke eller fjernes for destruering.  Rotstikking bør gjentas midt på sommeren.

Et alternativ er å slå planten ned flere ganger utover sommeren, fra juni til september.  Dekking med svart plast (lystett) kan fungere for å hindre at planten setter frø. En plante kan produsere mange frø, så dette er et viktig tiltak i å hindre spredning.

Har planten rukket å blomstre, skal blomsterstandene skjæres av rett under skjermen når toppblomstene er i blomst. Putt dem i en plastpose og kast i restavfallet. Dette er viktig for å unngå frøspredning.

Det kan ta år å rydde ut en bestand. 

Advarsel!  Plantesafta har en irriterende effekt på huden dersom huden blir utsatt for sollys etter kontakt med plantesafta. Du kan få rødt utslett og i verste fall store væskefylte blemmer (tredjegrads forbrenning).