Kommunebarometeret er en måling som publiseres av Kommunal Rapport hvert år. Her rangeres kommunene etter 155 nøkkeltall, på tvers av 12 ulike sektorer.

Inger Slettum Olsen, barnevernleder i Senja kommune. Foto: Kari H. Slaattelid. Senja kommune.

Senja barneverntjeneste er en solid tjeneste, hvor tjenesten er bygd opp over flere år både faglig og i form av en stabil og svært kompetent ansattgruppe.

- Vi må aldri glemme hvem vi er der for, vi er der for barna i kommunen, sier Inger Slettum Olsen. 

Førsteprioritet er barnas beste

Sykefravær er særdeles lavt, nærmest sjeldent lavt og tilskrives de prosesser og tiltak tjenesten målbevisst har jobbet med.

- Dette er imidlertid skjørt da jobben som barnevernarbeider er en svært belastende jobb, sier Inger Slettum Olsen, barnevernleder i Senja kommune.

Ansatte har fagdag om den nye barnevernloven. Foto: Kari H. Slaattelid, Senja kommune.

Vår førsteprioritet er at barn skal ha det trygt og godt, påpeker hun.

I kvalitetsmeldingen som legges fram for kommunestyret 7. september (PDF, 725 kB) for 2022, baserer vurderingen seg på utvikling i form av lovoppnåelse, kvalitet og dermed de overordnede kvalitetsindikatorene for virksomheten.

Illustrasjonsfoto.

Rapporten omhandler i all hovedsak forutgående år, men beskriver prosesser også for inneværende år siden utvikling og implementering av kvalitetsforbedrende tiltak er kontinuerlig.

- Og vi som alle andre kan alltid bli bedre, sier Inger Slettum Olsen, og viser til kvalitetsmeldingen.

Formålet med tilstandsrapporten er å gi en relevant og god statusoversikt over tjenesten, med mål om økt eierskap og involvering fra kommunestyret.

I tillegg til tjenestens egne tall, hentes grunnlag for vurderingen fra blant annet dialog med Statsforvalter, tilsynssaker, kommunemonitoren og kommunebarometeret.

En inngripende avgjørelse

Senja barneverntjeneste er en relativt stor tjeneste.

Med de lovkrav og da særskilt sett til kravet om forsvarlige tjenester, er det helt nødvendig å ha sterkt fokus på en tjeneste som både er hensiktsmessig i struktur og hvordan den er organisert.

Illustrasjonsfoto.

- Det stilles særdeles store krav til styring og kontroll i barneverntjenesten, og enhver avgjørelse gjeldende et barns liv er stor og inngripende for både barn og foreldre, sier Inger Slettum Olsen.

Rettsikkerhet for partene er et sentralt begrep og skal ivaretas i alle ledd i oppfølging og saksbehandling.

Det er kommet lovkrav som blant annet inkluderer veiledning av ansatte i barneverntjenesten.

Målet med dette lovkravet er å kvalitetssikre saksoppfølgingen samtidig som man gir emosjonell og faglig støtte til saksbehandler.

Tiltak som gir en god tjeneste

• Tjenesten har årlige fagdager og deltar jevnlig i utviklingsprogram i regi av Bufdir og Statsforvalter, for å kunne ta i bruk nye metoder og forskning.
• Kontinuerlig jobbing med kvalitetssikring, ved å bruke funn fra nasjonale tilsyn for egenvurdering og kvalitetssikring.
• Organisert etter spesialistmodellen og benytter kompetansen innad i hver avdeling. På den måten styrker vi avdelingens satsingsområde og kompetanse, slik at hvert barn/hver familie vil ha enda større mulighet for å få tilpasset hjelp.
• En svært stabil ansattgruppe. Nær halvparten av de ansatte har jobbet i tjenesten i over 10 år, som kan ses i sammenheng med kontinuerlig fokus på ivaretakelse av ansatte sett opp mot skillet mellom påregnelig belastning kontra påregnelig uønsket belastning i yrket.
• Nærledelse er både et viktig og riktig tiltak for å unngå sykefravær og uønsket turnover.

Illustrasjonsfoto.

• Ny barnevernlov gir krav om masterutdanning for å jobbe i barneverntjenesten. Det endelige lovkravet er gjeldende fra 2031, og det er laget gode videreutdanningsordninger som gjør at ansatte med bachelor kan få videreutdanning som vil kompensere for masterkravet.
• Senja barneverntjeneste er et attraktivt praksissted for UIT Norges arktiske universitet sine barnevern- og sosionomstudenter.

Tidligere feilbehandlingssaker

Senja kommune erfarer i likhet med andre kommuner, et økende antall erstatningssaker for tapt barndom, feilbehandling og krav om oppreisningserstatning.

I Senja er dette saker som går tilbake i tid og som gjelder alle de tidligere kommunene som nå er Senja kommune.

Barneverntjenesten har tett samarbeid med kommuneadvokaten, i erstatningssakene.

I de siste årene har Senja jobbet med fem slike saker. 

Kommunen har i 2022 en økning av saker med ungdom som har utfordringer med rus og/eller psykisk helse.

• Det er flere barn i Senja som vokser opp i høykonflikt etter foreldrenes brudd, og hvor konflikten er så stor at den er utviklingshemmende for barnet.
• Det er mange familier som har utfordringer med kommunikasjon, rutiner og samspill.

Illustrasjonsfoto.

• Vi erfarer at det er ei bekymringsfull økning i antall familier som har utfordringer på flere nivå som jobb, helse, økonomi og øvrige sosiale utfordringer, og som gjør at familiene lever i konstant stress. Konsekvensene blir ofte at barna vokser opp under marginale forhold, hvor utenforskap og stigmatisering er konsekvensene.

Dette er krevende saker for partene og det er ofte vanskelig å finne tiltak som hjelper barnet.

Senja barnevernstjeneste har egen familieveileder som brukes i mange av disse sakene.

Ansvar overført fra Bufetat

I kraft av ny barnevernlov har kommunene fått økt ansvar for fosterhjemmene og oppfølgingene av disse.

Dette er et ansvar som tidligere lå til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), som er organisert i fem regioner og har ansvar for det statlige barne- og familievernet i hele landet.

- Erfaringene viste at det var for mange hjem som sa opp som fosterhjem, og barna fikk flere flyttinger mellom fosterhjem, noe som ikke er ønskelig, sier Slettum Olsen.

Illustrasjonsfoto.

I forbindelse med ansvarsoverføringen ansatte derfor Senja egne fosterhjemsveiledere i 2022.

Dette er veiledere som jobber på oppdrag fra saksbehandler og hvor det veiledes jevnlig og metodisk inn i fosterhjemmene.

- Til nå har Senja svært god erfaring med hvordan vi har bygd opp dette tilbudet, sier hun.

Barnet sin stemme skal være med i beslutningsgrunnlaget når avgjørelser skal tas.

Usikkerhet rundt meldeplikt

Barneverntjenesten har erfart at det kan være en del usikkerhet rundt offentlig meldeplikt og forståelsen av barneverntjenestens mulighet for å hjelpe familier.

I 2022 ble derfor samtlige barnehager og skoler i kommunen kontaktet.

- Vi ba oss inn på personalmøter med informasjon om barneverntjenesten og gikk igjennom reglene rundt meldeplikt, taushetsplikt og opplysningsplikt, forteller Inger Slettum Olsen.

Barneverntjenesten erfarte at dette ble godt mottatt.

Ett av flere besøk i barnehagene i Senja, med informasjon om barnevernstjenesten og reglene rundt meldeplikt, taushetsplikt og opplysningsplikt. Foto: Kari H. Slaattelid. Senja kommune.

Effekten av disse besøkene ble:

• flere henvendelser gjeldende råd og veiledning (anonyme drøftinger)
• flere bekymringsmeldinger
• ansatte i skoler/barnehager går i god dialog med familiene og hvor tiltak prøves før bekymringsmelding går til barneverntjenesten.

- Besøkene til barnehager og skoler har gitt en positiv effekt, som gjør at vi får mulighet til å komme enda tidligere på banen for å hjelpe barn, unge og foreldrene deres, avslutter barnevernlederen i Senja.

Illustrasjonsfoto.