Trusler mot politikere er en reell utfordring for vårt demokrati. Og politiet har en nøkkelrolle i å beskytte den frie meningsdannelsen, avdekke trusler og håndtere sikkerhet. 

– Men dette er også en del av totalforsvaret, hvor vi som samfunn må stå sammen mot forsøk på å svekke vårt demokrati, poengterer Frank Sletten, politistasjonssjef på Finnsnes.

Ved å styrke samspillet mellom politi, myndigheter og folkevalgte, kan vi sikre at trusler ikke får lov til å forme hvordan vi drifter samfunnet vårt.

Det nye trusselbilde mot politikere

– Vi vil informere om relevante trusler mot demokratiet, politikere, valgkampen og selve Stortingsvalget i september 2025, forteller Frank Sletten. Vi gir også sikkerhetsfaglig rådgivning, som setter politikerne i stand til å oppnå akseptabel risiko på egne og andres vegne.

Dette henger også sammen med totalforsvaret.

– Totalforsvaret handler om at sivile og militære ressurser samarbeider for å beskytte Norge i fred, krise og krig,  forteller Frank Sletten.  Når politikere trues, utfordrer det stabiliteten i vårt styringssystem og kan svekke Norges evne til å håndtere kriser.

PSTs trusselvurdering

I denne konteksten har PST tre dimensjoner av totalforsvaret, påpeker politistasjonssjefen.

• Demokratisk motstandsdyktighet
• Hybride trusler og fremmede staters påvirkning
• Fysisk sikkerhet og beredskap.

– PST vurderer det som lite sannsynlig at noen vil forsøke å gjennomføre alvorlige voldelige handlinger mot myndighetspersoner i Norge i 2025, understreker Frank Sletten.

Men de forventer likevel at myndighetspersoner vil utsettes for hets – og i noen tilfeller trusler – når kontroversielle saker og politiske motsetninger får mye oppmerksomhet, sier Sletten. Spesielt i forbindelse stortings- og sametingsvalg.

Klare utviklingstrekk

Hets og trusler mot myndighetspersoner er en vedvarende utfordring for demokratiet.

– Myndighetspersoner vil fortsatt være utsatte mål for fremmede staters etterretningsvirksomhet, påpeker Frank Sletten. 

Basert på PSTs nasjonale trusselvurdering 2025 og analyser fra politiet, ser vi noen klare utviklingstrekk. 

– Hets og trusler øker, særlig rundt politisk kontroversielle saker, sier han. Partiledere og regjeringsmedlemmer er mest utsatt – men også minoritetspolitikere og kvinner mottar mer trusler.

Fv. Trond Nilsen, sjef for Hærstaben og Frank Sletten, politistasjonssjef på Finnsnes.

Motivert av enkeltsaker eller ideologi, kommer trusler enten fra individer med personlig frustrasjon eller fra ekstreme grupperinger.

Cybertrusler og påvirkningsoperasjoner

Politikere er mål for phishing-angrep og desinformasjonskampanjer fra fremmede stater.

– Selv om det er lite sannsynlig med alvorlige voldelige angrep, viser erfaringer fra både Norge og utlandet at konfrontasjoner og sikkerhetshendelser kan eskalere, forklarer Frank Sletten.

Hva kan politikere gjøre for å beskytte seg?

– Begrense privat informasjon på nett – Eksponering øker sårbarheten for hets og trusler, svarer Sletten. 

Vi bør også vurdere sikkerhet ved arrangementer og planlegging av rømningsveier. Risikovurdering bør være en del av rutinen.

– Det er viktig å anmelde straffbare forhold, Politiet må få vite om hets og trusler for å kunne forebygge og håndtere risiko, påpeker politistasjonssjefen.

Politikere bør innhente kunnskap om digitale angrep og øke egen bevissthet rundt phishing, desinformasjon og manipulering. Dette er viktig for politikernes egen sikkerhet.

Tettere samarbeid

– Sammen med PST kan vi gi tidlig varsling og trusselvurdering, og være proaktiv på overvåking av digitale trusler og fysiske risikoer, sier Frank Sletten og legger til;

• Gi bedre veiledning til politikere – Hjelpe folkevalgte med konkrete råd om egen sikkerhet.
• Ha et enda tettere samarbeid med sikkerhetstjenestene. Det vil si at PST, E-tjenesten og politiet har en felles strategi for å håndtere påvirkning og trusler mot politikere.