Fv. Vanja Hårseide, Helsestasjon og skolehelsetjenesten, Kaja Elise Kulsvehagen, Ungdomsrådet, Kim Rist, folkehelsekoordinator og Trude Aalmen, KORUS Nord. Alle foto: Stine-Lise Paulsen, Senja kommune- Undersøkelsen gir oss kunnskap om hvor skoen trykker for barn og unge og utviklingstrekk både i Troms og nasjonalt, forklarer Trude Aalmen, Kompetansenteret for rusfeltet (KORUS Nord).
Utviklingen med økte psykiske problemer har stabilisert seg, samtidig som at ungdom i Senja er veldig fornøyde med nærmiljøet.
Oppsummert har de fleste det bra, og det er ikke noe spesielt nytt i årets resultat, konstaterer Trude Aalmen. Men noen utfordringer er det, både regionalt og nasjonalt.
Faglig læringsarena
Seminaret er en tverrfaglig læringsarena, hvor ansatte som jobber med barn og unge i Troms kan lære av hverandre i eget arbeid.
Ungdataundersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, for å kartlegge hvordan barn og unge har det, og er et viktig grunnlag for å jobbe konkret med tiltak inn mot målgruppen.
Fv. Trude Aalmen, KORUS og Kim Rist, folkehelsekoordinator, Senja kommuneUngdataundersøkelsen er en del av det systematiske folkehelsearbeidet i Senja.
Oppfølgingen henger også sammen med Folkehelseoversikten, som gjelder alle innbyggerne i kommunen.
Involverer og følger opp
- Det er nok for tidlig å se på enkeltresultater før vi har evaluert helhetsbildet, sier Kim Rist, folkehelsekoordinator, Senja kommune.
Nå skal funnene presenteres for alle aktuelle parter, og skolene ved lærere og foreldregrupper vil bli invitert til å diskutere funnene.
- Vi ønsker å bruke resultatene til å forbedre levekårene for barn og unge, og skal følge opp videre i arbeid med tiltak i et tverrfaglig samarbeid med Ungdomsrådet, fagpersoner innen familietjenestene, skolene og andre faginstanser som jobber med barn og unge i Senja, sier Kim Rist.
Det er behov for et dypdykk i både de positive og negative trendene.
Resultatet skal presenteres for politikerne til høsten.
Fv. Kaja Elise Kulsvehagen, Ungdomsrådet og Vanja Hårseide, Helsestasjon og skolehelsetjenesten, Senja kommuneNegativ språkbruk og sosial angst
Sosiale medier skaper utenforskap for enkelte barn og unge.
- For eksempel gjennom mangel på likes eller “firkanting” går igjen, det vil si at noen åpner en “snap” på TikTok uten å svare, sier Vanja Hårseide, virksomhetsleder, Helsestasjon og skolehelsetjenesten i Senja kommune.
Gjennom jobben får hun et innblikk i de utfordringene barn og unge har, som gjenspeiler seg i resultatene fra Ungdataundersøkelsen.
Skoletjenesten opplever vold og trusler om vold i barneskolen.
- Vi ser mer negativ språkbruk på barnetrinnene, og de er heller ikke alltid klar over hva ordene de bruker betyr, sier Hårseide.
Hun forteller om stygge kommentarer om utseende og vekt, ensomhetsfølelse og frykt for å ikke passe inn - og som forsterkes gjennom sosiale medier.
Mens sosial angst, selvskading, selvmordstanker og bruk av rusmiddel, er blant de temaene som ungdommer på videregående skole kommer med.
Flere fordeler med Senja
Ungdomsrådet i Senja kommune har vært med å forme spørsmålene i Ungdataundersøkelsen.
- Det er fordeler med å bo i Senja også, mener Kaja Elise Kulsvehagen, Ungdomsrådet.
Vi er tett på naturen og næringslivet, vi har ordninger på nesten alle skolene med fellesmåltider og frukt.
Og vi har nylig fått aktivitetshuset GNIST Senja og Mekkegarasjen oppe og gå, poengterer hun.
Samtidig er det veldig lange avstander og dårlig kollektivtilbud i Senja.
Noe hun mener kan være årsaken til at deltakelse på fritidsaktiviteter fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet, synker.
En fornøyd gjeng fra Ungdomsrådet på åpningen av GNIST Senja, sammen med Geir-Inge Sivertsen, ordfører i Senja kommune.Presentasjoner fra fagseminaret
Her finner du presentasjonene fra Senja kommune på fagseminaret