- Arbeid med folkehelse er en prosess, hvor flere tjenester og samarbeidspartnere er involvert, konstaterer Elisabeth Skogheim, kommuneoverlege i Senja kommune.  

Samtidig er ikke folkehelse noe bare Senja kommune jobber med. Alle har et ansvar for egen helse, sier hun. 

Folkehelseprofilen har i år fokus på livskvalitet. God livskvalitet er en verdi i seg selv og fremmer god helse, sunne levevaner og styrker motstandskraften i møte med belastninger.  

Fra venstre, Elisabeth Skogheim, kommuneoverlege, Erlend Simonsen, virksomhetsleder for Barne- og familietjenesten og Lone Marie Rochmann, kommunepsykolog. Alle foto: Kari H. Slaattelid. 

- Det skal nå utvikles en nasjonal strategi for livskvalitet, slik at livskvalitet blir et supplerende mål på samfunnsutviklingen også i Norge, forteller Erlend Simonsen, virksomhetsleder for Barne- og familietjenesten. 

Utjevning av sosiale forskjeller er et viktig aspekt ved satsingen. Den skal bidra til et mer helsefremmende, rettferdig og inkluderende samfunn, sier han. 

Ingen store overraskelser 

Nylig ble årets nasjonale Folkehelseprofil 2022 for Troms og Finnmark fylke (PDF, 2 MB) offentliggjort.  

- Folkehelseprofilen i regi av Folkehelseinstituttet, er et bidrag til arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstanden i fylket, og understøtter folkehelsearbeidet vårt i kommunen, jamfør lov om folkehelsearbeid, sier Elisabeth Skogheim, kommuneoverlege.  

Den årlige Folkehelseprofilen er en mindre måling, sett opp mot folkehelseoversikten som utarbeides av kommunene hvert fjerde år, forklarer hun.  

- Sist oversikt var i 2019, før kommunesammenslåingen. Vår neste folkehelseoversikt skal utarbeides i 2023, og blir den første oversikten til Senja kommune, sier Skogheim. 

Det er ingen store overraskelser i årets profil, konstaterer Lone Marie Rochmann, kommunepsykolog. Men nå vet vi jo ennå ikke alle konsekvensene av pandemien. 

- Folkehelse endrer seg over tid, alt etter hvilket tiår vi snakker om. Pandemi, dystre klimarapporter og krig påvirker en del, men ikke alt, sier kommunepsykologen. 

Det årlige resultatet er som et øyeblikksbilde. Trendene over år ligger i større grad til grunn, for hvor vi må forsterke det vi allerede jobber med eller utvikle nye tiltak eller tjenester, sier hun. 

Er på rett vei 

- Vi bruker folkehelseprofilene per år aktivt, som en årlig indikator, men ikke som fasit, sier Lone Marie Rochmann.  

Det er flere positive trender i kommunen vår, selv om indikatortall er røde. Og de negative trendene tar vi på alvor, påpeker Rochmann.  

- Psykisk helse i vår kommune er på landsgjennomsnittet, samtidig går troen på et lykkelig liv i kommunen i positiv retning, poengterer hun.  

Alkoholbruk blant ungdom har blitt redusert i Senja kommune, mens vanedannende sovemedisin er nedadgående, supplerer Elisabeth Skogheim. Dette er gledelig i forhold til angstlidelser. 

- Målene henger godt sammen med et enhetlig folkehelsearbeid, mener kommuneoverlegen.

Og det forplikter oss i jobben vi skal gjøre framover. 

Vi ønsker å opprettholde de gode tiltakene og identifisere nye muligheter, for å skape enda bedre tjenester og tilbud for innbyggerne i kommune, sier Elisabeth Skogheim.  

Får trykk på folkehelsearbeidet 

- Senja kommune benytter også andre informasjonskilder i oversiktsarbeidet om folkehelsen i kommunen, som er i gang, forteller Erlend Simonsen, virksomhetsleder for Barne- og familietjenesten. 

Vi har allerede flere tiltak for å forbedre folkehelsen og redusere risikofaktorer, knyttet til utfordringer som innbyggerne i kommunen vår møter allerede, sier han. 

Eksempelvis trivselslederprogrammene i skolene, prosjektet Helsefremmende oppvekst (HOPP) som har gitt mer aktivitet i skole og barnehage, fortsetter Simonsen.

Og vi bygger opp under bedre kosthold gjennom klare innkjøpsrutiner og får mer fysisk aktiv undervisning og skolemat i flere skoler. 

Illustrasjonsfoto. Microsoft 365-abonnent.

Senja kommune har i år fått ansatt en kommunepsykolog og i mai starter ny folkehelsekoordinator. 

- Etter to år med korona er det nødvendig å få trykk på folkehelsearbeidet i Senja kommune, sier Erlend Simonsen.  

Investering i en folkehelsekoordinator er viktig for å få fart, utvikle og koordinere de tiltak vi allerede har iverksatt, mener han. 

Samarbeider med universitet 

Nasjonalt står vi i en oppvekstreform som utfordrer kommunene til å bli enda bedre.  

- Helsesykepleiere i alle skolene er til stede for de som trenger det, og vi gjennomfører undervisning og gir kunnskap om viktige tema til barn og unge.

Dette er viktige tjenester vi ønsker å fortsette med, sier Erlend Simonsen. 

Illustrasjonsfoto. Microsoft 365-abonnent.

Senja kommune utforsker og bidrar i utvikling av nye måter å jobbe på, i samarbeid med eksempelvis UiT Norges arktiske universitet.  

- Et eksempel er Echo-studien, hvor vi skal videreutvikle og evaluere et lavterskeltiltak for barn fra 8-12 år, som er mer engstelig og/eller trist enn andre barn, forteller Simonsen.

Vi lærer barna mestringsstrategier i grupper på skolen.  

Nå er vi inne i siste semester av studien og gleder oss til forskningsrapporten til høsten, som vil gi oss nyttig kunnskap og råd for veien videre, sier han. 

Er avhengig av ildsjeler 

Gode tiltak vil du finne i alle deler av det kommunale tilbudet for alle aldersgrupper. 

- Som en del av UiT sitt prosjekt Helseintro, har vi som mål å forbedre flyktningene sine sjanser å lykkes i arbeidsmarkedet og samfunnet, etter fullført introduksjonsprogram, sier Lone Marie Rochmann. 

Disse faktorene vet vi også har stor innvirkning på folkehelsen. Men vår rolle som kommune er bare en del av det store bildet, poengterer Rochmann.  

- Vi er fullstendig avhengig av at lag, foreninger og ideelle organisasjoner fortsetter med sterk dugnadsånd, sier hun. 

Det har pandemien og nå krigen i Ukraina vist oss. 

Folkehelseprofilen til Senja kommune 2022 (PDF, 2 MB)