Beredskapsplan og risikoanalyse
For å være forberedt på kriser som kan ramme oss, lager kommunen analyser og planer for håndtering av risiko og sårbarhet. Disse planene er grunnleggende for kommunens forebyggende arbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap.
I tillegg til en overordnet beredskapsplan og en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse, har eller utvikler kommunen flere delplaner innen beredskap.
Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse - Senja kommune
Våre beredskapsplaner
Overordnet Beredskapsplan - Senja kommune (PDF, 2 MB)
Atomberedskapsplan - Senja kommune og Sørreisa kommune (PDF, 264 kB)
Beredskapsplan samferdsel - Senja kommune
Øvrige sentrale planer og styringsdokumenter - Senja kommune
Kommunens kriseledelse
Mindre hendelser og uhell håndteres av kommunen av den avdelingen som har ansvar for det hendelsen gjelder. Ved større kriser og hendelser trer kommunens kriseledelse inn, for overordnet koordinering.
Leder av kommunens kriseledelse er rådmannen. Kommunens kriseledelse kan kontaktes på e-postadressen: beredskap@senja.kommune.no
Beredskapsrådet
Formål og sammensetning på rollenivå
Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunen å arbeide systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet, for å ivareta de grunnleggende samfunnsverdiene.
Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor kommunens geografiske område, som tjenesteprodusent overfor egen befolkning og som pådriver overfor ikke-kommunale aktører med beredskapsansvar.
Beredskapsrådet er en arena for ivaretakelse av denne plikten.
Beredskapsrådets sammensetning
- Ordfører - leder
- Varaordfører
- Rådmann
- Kommunalsjef Samfunnsutvikling
- Kommunalsjef Helse og omsorg
- Kommunalsjef Oppvekst og kultur
- Brannsjef
- Havneansvarlig
- Kommuneoverlege
- Politi/stasjonssjef
- Norsk folkehjelp
- Røde kors
- Norske kvinners sanitetsforening 2 representanter
- Redningsselskapet
- Sivilforsvaret
- HV 16
- Midt-Tromsgruppen av norsk radio relæ liga (NRRL)
Kommunens psykososiale kriseteam
Psykososialt kriseteam gir hjelp ved kriser, ulykker og katastrofer i kommunen.
Teamet trer inn når omfanget av hendelsen er så stor at det ordinære helseapparatet ikke kan håndtere det alene.
Det er politiet, legevakt og kommunens kriseledelse som ber psykososialt kriseteam tre inn når det er behov for det.
Mer om psykososialt kriseteam - Senja kommune
Tilfluktsrom
Tilfluktsrom er bygd for å kunne gi vern for allmenheten. I en beredskapssituasjon kan personer i området søke vern i et tilfluktsrom.
Norske kommuner eier og vedlikeholder offentlige tilfluktsrom.
- Offentlige tilfluktsrom er et supplement til private tilfluktsrom, hvor alle kan ta dekning. Disse tilfluktsrommene er bygget der det oppholder seg mange mennesker. Tilfluktsrommene er bygget av kommunen med statlig støtte.
- Offentlige tilfluktsrom er ofte store og ligger mange ganger i fjell.
Private tilfluktsrom er dimensjonert for det antall som oppholder seg i bygget/eiendommen.
- Tilfluktsrommet er også dimensjonert for det antall personer som oppholder seg i bygget/eiendommen og er fullfinansiert av eier.
- Eksempel på hvor en har private tilfluktsrom er i borettslag, kjøpesentre, kontorer, industribygg, hoteller og på skoler. De private tilfluktsrommene skal være merket internt i bygget eller eiendommen.
- Lokasjonen til de private tilfluktsrommene er i utgangspunktet unntatt offentligheten etter Offentleglova § 21.
- Begrunnelse er at offentliggjøring vil skade det nasjonale beskyttelseskonseptet og kan medføre at sivilbefolkningen trekker inn i et område med forhøyet risiko.
Om Sivilforsvaret i Troms - Sivilforsvaret
Spørsmål og svar om tilfluktsrom - Sivilforsvaret
Annen nyttig informasjon - lenker